wild like children

jeg saa hvaler i havet fra en veranda i varkala! det var flere, alene, og de dykka, og pusta.

det var fint men veldig varmt og klissete der, og veldig store edderkopper i bambushytten. varkala er en turiststrand som har svaere klipper i bakgrunnen, saa alle caféene ligger langs toppen av klippa. utrolig fint aa bare sitte der i en god stol eller hengekoeye og bare vaere.
jeg ble lurt to ganger for penger, men jeg laerer. jeg fikk meg fine sandaler for lureriet da, og jeg kan proeve aa tenke at jeg stoetter lokaloekonomien... eh. men neste gang noen proever aa bare opplyse prisen for én sko eller én oerering derimot saa blir det ingen kjaere mor. makan til frekkhet.

det er dumt aa vaere paa tur i gruppe og vaere den eneste som vil noe, og spesielt naar du vil det veldig veldig mye og de andre ikke er aa rikke. jeg vil paa tur til keralas fineste wildlife sanctuary, wayanad, men de andre vil altsaa ikke. de er saa bereiste og har gjort seg ferdig med gleden over aa se dyr i sitt naturlige habitat. [??]
eneste mulighet til aa komme seg dit er om jeg blir med en arrangert tur som varer i tre dager, og det koster bare 645 kroner for transport, to overnattinger, fire safariturer og all mat.

det er faktisk regnskog.
regnskog + kaja = lykke?
jeg bare vet ikke hvor mye regnskogen som fenomen kan dekke over det faktum at jeg kommer til aa vaere der helt alene, for selv om [og kanskje ogsaa fordi] det skal vaere med et kjaerestepar, saa er jeg redd det kommer til aa vaere veldig ensomt.
av og til er det best aa oppleve ting sammen med noen du kjenner, og kanskje viktigst, som kjenner deg.