shakes on a plane

jeg sitter i en liten hvit boks i india og hoerer vekselsvis paa viftene i taket og paa herreavdelingen via nettradio. det liker jeg.

av og til skjoenner jeg at jeg er i india.
og naar jeg skjoenner det er det ganske overveldende.
men mye av tiden foreloebig er det litt vanskelig aa forstaa at det jeg ser er ekte.
vi snakka litt om det i gaar; naar man har et sterkt forhold til et land og dets mennesker og kultur fra foer, via bilder og film og saann, saa er det rart aa plutselig vaere midt oppi det. jeg tror det kommer til aa synke inn litt mer naar vi etter hvert flytter paa oss geografisk; disse menneskene er virkelige og jeg har ikke bare faatt en veldig, veldig liten og ubetydelig statistrolle i en indisk film.

naa: fly.
jeg har gode og daarlige nyheter. la meg starte med det bra.
flyturen fra oslo til london var helt nydelig, morgenfly, klart vaer og rolige flyforhold.
saa venta vi noen timer foer vi floey videre til bangalore.
jeg er klar over at jeg er ganske nybegynner naar det gjelder aa reise, men det var helt magisk aa reise over alle de landene, aa se ned paa lysene, se hvor forskjellig byene er bygd opp, spesielt forskjellen paa lysene i dubai og tyrkia, dubai var et lysshow uten like mens i tyrkia var det nesten helt moerkt.
dette er altsaa de gode nyhetene.
jeg hadde ikke et eneste snev av angst paa noen av de to flyturene!
og jeg var helt medisinfri!
det hele var nesten for godt til aa vaere sant.

og ja, jeg skulle tydeligvis ikke slippe unna saa lett.

da vi landa i bangalore var vi en time forsinka, og vi hadde i utgangspunktet bare to timer paa aa finne det siste flyet, et innenlandsfly.
tjue minutter mangla, saa vi maatte bite i det temmelig sure eplet og kjoepe en ny billett. den vi hadde fra foer av kosta 300kr, naa maatte vi ut med 1000kr og i tillegg vente paa flyplassen i TOLV timer.. vi er i gang med aa proeve aa faa british airways [som jo var rotehuene i situasjonen] til aa dekke det.

uansett. etter tolv timer som besto av endel siklesoving paa gulv/sekker/stoler/trillevogner, spying av flymiddag [kaja] og inntak av endel mariekjeks, satte vi oss utenfor den gaten som sto opplyst paa flybilletten. utenfor der sto det et fint fly, omtrent paa stoerrelse med norske innenlandsfly.
det gjorde meg rolig.
helt til flyet begynte aa kjoere, og jeg fortsatt satt i boardingomraadet.
vi saa paa klokka, og saa paa billetten, og tenkte jaha, da skal vi sikkert i en annen gate?

da de leste opp at vi skulle boarde, som paa denne flyplassen betoed saakalt last call, smaaloep vi til en annen gate, og etter litt kluss med stempling av bagasjemerker for haandbagasje og endel understreking av autoritet ble vi skynda inn i en buss.
den kjoerte lengre og lengre vekk fra de store flyene.
dere skjoenner kanskje hvor dette baerer hen.
pulsen min steg og steg og det ene rare flyet etter det andre dukket opp bak svingene.

da bussen endelig stoppa tok det ikke mange sekunder foer jeg var forvandla fra en stolt, sterk og seirende person uten skrekk, til en liten klut som knapt klarte aa gaa for egen maskin inn i det knoettlille flyet med PROPELLER.
jeg har aldri foer tatt et saa stort stup fra aa ha det fantastisk til aa virkelig tro at dette blir det siste jeg gjoer paa denne jord.

needless to say, jeg fant frem sovetablettene og tok dobbel dose, paa grunn av tidligere erfaringer med saanne medisiner var det helt uaktuelt aa ikke vaere sikker paa at jeg kom til aa sovne.

de paafoelgende timene var... tja, snedige?
jeg sovna lynkjapt, eller ble slaatt ut kan man egentlig si. det siste jeg husker var at de starta propellen som var rett utenfor vinduet mitt. jeg hadde visst vaakna midt under flighten og spurt om ikke flyet skulle lette snart.
men godt var det at jeg hadde de sovepillene, for selv connie og jenny ble ganske urolige under den flyturen, og de er temmelig saltstoetter i lufta ellers.
det som er med de sovepillene er at de virker i tre timer, og flyturen varte i en og en halv...

de glimtene jeg husker eller har blitt minna paa for resten av kvelden:

jeg som roesket med meg en spypose fra stolsetet foer jeg gikk av flyet, utrolig mye sjangling og tidvis total mangel paa balanse, folk som uttrykker bekymring, en sammenleggbar flyplassrullestol som magisk dukket opp, jeg som lykkelig og neddopa satte meg ned i stolen med en halvfull spypose i haanda som havna utover buksene mine.. og saa har jeg blitt paaminna at da vi sto og venta paa taxi utafor flyplassen spydde jeg enda mer, og etter hvert samla det seg en ring med indiske menn som sto rundt meg og saa paa at jeg spydde, artie greier. det kunne de gjoere, men hjelpe connie paa 160 med to svaere fjellsekker pluss en annen sekk, det falt dem ikke inn.
da vi endelig fikk en taxi fikk jeg en ny spypose av merete, men denne hadde hull i seg viste det seg etter at jeg hadde fyllt opp den ogsaa, saa jeg var full av spy da vi endelig kom frem til hotellet etter aa ha kjoert rundt i en halvtime [?] paa veier som best kan beskrives som offroad. i loepet av turen stoppa vi og spurte til sammen en god haandfull mennesker om veien og i tillegg ringte vi til norge for aa finne directions paa internett.
hurra!
resepsjonisten spurte meg vennlig "should you consider a hospital?", men jeg bikka meg i seng og sendte klaerne til vask og called it a day.
welcome to india.

etter denne smaadaarlige starten har alt gaatt bra!
selv om vi er temmelig oppspist av mygg. og etter et par litt soevnloese netter fant jeg og jenny ut i dag at det gaar an aa sette opp hastigheten paa vifta i taket...

det vi har gjort saa langt er aa kjoepe salwar kameez / churidar [klaer], slengt litt rundt og spist mye god mat. i gaar var vi paa omvisning i det gamle palasset og saa et hindutempel fra utsiden [vi har ikke lov til aa gaa inn]. i tillegg var vi en dag paa naturhistorisk museum, der jeg under en hvil paa en trapp plutselig fant meg omringet av indiske kvinner som var veldig interessert i det jeg hadde i oerene.
morsomt!

india er fint.
jeg gleder meg til vi drar videre paa onsdag, da skal vi toge til cochin som ligger ute ved kysten.

jeg har allerede tatt meg selv i aa i samtale gjoere den vingle-paa-hodet - bevegelsen som indere gjoer for aa si ja/jeg hoerer hva du sier/jeg later som om jeg skjoenner hva du sier.
egentlig ikke saa rart, iom at jeg adopterer norske dialekter veldig etter hvem jeg snakker med, dette blir kanskje den indiske versjonen av det.

haaper alle har det fint, det har vi!

great expectations

hei!

og velkommen til denne bloggen som forhåpentligvis kommer til å inneholde noe mer enn akkurat det jeg skriver nå.

jeg liker blog fordi det er friere enn mail, og fordi jeg som leser synes det er lettere å svare på blog og fordi blog innebærer ingen direkte mottakere og dermed oppstår det heller ei forventningspress om å svare. that said; vi blir selvfølgelig glade for kommentarer.

dette er oss og det vi skal gjøre, saksa fra et introduksjonsbrev vi har med oss:

Connie Durang, 30 years, pre-school teacher
Kaja Denstad, 23 years, student
Merete Bjoershol, 27 years, primary and secondary school teacher
Jenny Gabrielsen, 25 years, journalist

An important part of our course is a five-week stay in Kerala, where the aim is to acquire a deeper understanding of the nature of development projects.

We have chosen to do a study of the Kudumbashree Poverty Eradication Program. Our main focus is the following:

Are women’s standard of living and their social status improved by becoming a member of a Kudumbashree Neighbourhood group?

japp. og etterpå skal vi noen uker på fri, fin ferie.

jeg er full av medisiner og sommerfugler.

vi flyr til london i morra tidlig 07:50, og videre til bangalore sånn utpå dagen en gang.
er fremme i kerala's hovedstad trivandrum via innenlandsfly omtrent klokka 08 lokal tid, på fredag. FRISKT!