i have a blue house with a blue window

internettcafefyren spiller eiffel 65. og dr. alban. fiint.

naa har vi flytta!
tog toget i fire timer i gaar, fra hovedstaden trivandrum til handelsbyen cochin, som ligger ute ved kysten. jeg satte meg alene ved vinduet for aa ta bilder i tillegg til aa faa litt ro, men havna istedet i hyggelig samtale med mr. jakob thomas, en middelaldrende indisk businessmann som bor og jobber i cochin. som seg hoer og boer ble vi invitert paa kontoret hans, vi faar se hvordan det blir med det, tror det blir nok aa gjoerra utover. det er litt vanskelig aa prate av og til, det mangler ingenting paa viljen men bare paa spraakoeret. jeg plukker opp nye spraaktips hver gang jeg prater med noen, gjerne omstokking av rekkefoelgen paa ord er en slager, saa i slutten av turen skal vi nok se at engelsken min er helt fokka. yes

paa loerdag skal vi paa baattur! kaja + hav = lykkelig menneske.
det er visst et slags baathus; som ogsaa eies av mary david, vaar wonderwoman i india. hun er en saers hyggelig og soet pensjonert professor i [i hvert fall] litteratur og engelsk, som har tre forskjellige hus bare i cochin hvorav hun leier ut de to stoerste til hhv. vaar gruppe og en annen gruppe [spice girls, skal skrive oppgave om krydderhandelen]. vaar gruppe bor i nabohuset til mary, det er litt trygt og fint. vi deler stue med nevoen til mary og kona hans, og de har fyllt huset med kristne bilder - gjerne med en liten lampe ved, saann at de faar ekstra oppmerksomhet. snedig. det er et veldig fint hus, 100 aar gammelt, jeg liker meg skikkelig godt der.
og saa er det en liten maur-highway paa veggen like ved siden av doen, saa man kan sitte og se paa trafikken mens man trer av.

apropos, til dere som proever aa late som om dere ikke er misunnelig paa at vi er i india og ler av at vi har daarlig mage etc: vi har ikke det :D aeda baeda.
det skal sies at man visstnok blir daarlig foerst den andre uka, da. den begynner i dag. wish us luck!

mary har ogsaa en entusiastisk tre aar gammel schaeferhund ved navn tina, til glede for meg og i starten groess og redsel for de andre tre. tina er litt kokkos naar mary returnerer etter et fravaer [kort eller langt], men ellers er hun en fin hund.
dyr er gode fordi de doemmer ikke. det liker jeg.

ellers har jeg laga en huskeregel til meg selv for aa huske navnet paa klaerne vi gaar i naar vi skal vaere profesjonelle: manchurian + dar es salaam = churidar. det er nemlig lett aa blande med shudra, som er den laveste kasten av jati-kastene. litt ueffent aa komme inn i en butikk og be om det.

jill-tove: det jeg hadde i oerene da jeg ble omkransa av alle de indiske kvinnene var mine store gull-hoops, straight from da hood i nyc. pluss at naar de kom naermere for aa see paa hoops'a saa de at jeg hadde piercinger ogsaa, og da de saa den jeg har "inni" oeret ble de litt bajas. morsomt! jeg bare smilte og kniste, og da begynte de og le ogsaa.

det er snaalt aa vaere minoritet.

ps. mitt indiske mobilnummer: 0091 999 5135 401
jeg staar opp tidlig [nabolagets moske som starter dagen med noe chanting-greier klokka 05:30] og legger meg tidlig, saa meldinger mottas med takk foer klokken 18 norsk tid.
takk og takk!
kos dere med snoen. jeg vil bade.