there's a train leaves here this morning

vi tok toget til thiruvananthapuram, hovedstaden, vi skal snakke med selveste sjefen for hele organisasjonen. og saa vi som ikke fikk lov til aa studere dette mer, da.
politiet kan vaer saa god og rulle inn og konsentrere seg om tja, viktige ting, for eksempel den fortsatt utbredte bruken av dowry, som faktisk er ulovlig, eller bare aa foelge opp drap paa jentespedbarn som foregaar mer eller mindre jevnlig i en region ikke saa langt herfra, eller kanskje bare aa jobbe litt mot vold og misbruk i de millioner av hjem i kerala.

en fin kusin hadde denne idéen; ting jeg ser fra toget:

misfornoeyd barn som saapes inn paa gaardsplassen, tjoret brun geit, mann paa motorsykkel i mobil, uendelig mange fargeglade toerkesnorer, en mann i veldig rosa skjorte, en mann med lilla hatt, jente med roed kjole paa sykkel med kurv, roede plastkasser som staar alene, noen som leker paa gulvet, et brunt tog som staar helt stille, en aaker med noe rart i, meter paa meter med palmer og traer, en innsjoe med noen fugler i, en ku som kjeder seg i skogen, en killing som gir labb, en ung mann som venter utaalmodig ved en huske, en sump med soeppel, en ku som later seg, daarlig takarbeid, en gutt som loeper bort fra moren sin, en sliten og troett togvakt, en muslimsk benk, glade unge menn som skal paa cricket match og roper og synger med neven i panna og i vaeret, noen menn ligger paa en haug med planker.

jeg sto i den aapne doera og kjente den varme varme lufta, det er india, naa er det india