tell me your own politik

hei mamma, vi bor i en liten by, men den er mer en by enn den er landet. en mini - by.
city-jenta, hvem er det?
jeg hadde egentlig vaert mest happy dersom vi hadde vaert paa boegda, ordentlig paa landet, dette blir mest en mellomting.

det kommer heldigvis noe godt ut av aa kjede seg og aa vaere rastloes.
i gaar da vi kom ut fra bakeriet etter aa ha inntatt en temmelig slapp "pizza" / tandoorikylling - middag var gatehjoernet fullt av hvitkledde menn. jeg begynte aa snakke med en mann som het babu om hva som var paa gang, og det viste seg at et parti som heter NCP [national congress party] skulle ha en demonstrasjon mot forurensing av den lokale elva. den er drikkevann til hele cochinomraadet, men elvevannet blir brukt til aa rense en demning foer folk skal drikke det; ganske ueffent altsaa. videre snakket jeg med en pensjoner mann som fortalte at NCP er et utbryterparti fra det gode gamle Congress [Nehru/Indira Gandhi], og at de to partiene muligens har samme maal, men velger forskjellige veier. grunnen til at alle mennene var kledd i hvitt var at de var ledere paa forskjellige maater, noen politiske men ogsaa paa arbeidsplassen sin osv.

etterpaa ble vi mer kjent med babu, som er landskapsarkitekt og kristen. han og hans muslimske venn [med veldig komplisert navn] guida oss gjennom det gamle sommerpalasset til maharajen av travancore og ned til elvebanken der demonstrasjonen skulle finne sted. like etter kom demonstrasjonstoget, og som vanlig var det godt aa se engasjement, spesielt siden det gjaldt miljoet. jeg menga meg med den lokale pressen og var saa heldig at jeg hadde hele 10% batterikapasitet igjen paa kameraet mitt.. men jeg fikk knipsa noen faa bilder. demonstrasjonen var ute paa selve elva, det kom noen lange smale baater snikende i tussmoerket som fraktet de ropende demonstrantene til en slags flaate. der hengte de opp et banner og tente masse fakler og saa ropte de slagord en god stund, mens babu og hans kompanjong sto med oss ved elvebredden og fortalte mytologiske historier om kerala.

alle de tre jeg snakka med var veldig hyggelig mennesker, og jeg husker jeg tenkte hele tida paa alle formaningene vi fikk foer vi dro, om at vi aldri maatte finne paa aa spoerre en mann paa gata om veien en gang. makan til umenneskelig oppfordring; hva er vitsen med aa reise hvis du skal gaa og se i bakken hele tida?
jeg har faktisk merka forskjell fra begynnelsen av turen, til og med fra siden vi kom hit til aluva, jeg ser stadig nye bygninger og skilt og natur og mennesker, ganske enkelt fordi jeg oppfoerer meg mer naturlig naa og ikke som en undertrykt, stille skapning som bare forflytter seg fra sted til sted uten aa bruke sansene i det hele tatt.

jeg synes hio fokuserte saa mye paa kulturforskjellene at de helt glemte hva mennesker har til felles.
det var nesten som om indiske menn ble beskrevet som noen dyr, som ikke hadde evne til aa tenke utafor den indiske kjoennsrolleboksen i det hele tatt, og som vi alltid maatte moete med et kritisk blikk - og helst litt sure miner ogsaa, saa de ikke tilfeldigvis skulle tro at vi ville gifte oss med dem. aa smile kunne rett og slett vaere farlig.

saa til mammas spoersmaal om matlaging: vi har et eget kjoekken med gassplater der vi koker oss havregroet til frokost hver dag, morter kanel i en svaer steinmorter og koser oss. middag og lunsj spiser vi paa en restaurant som indiskironisk kaller seg taal mahal. vi fant en bille i jalfrezien vaar for noen dager siden, men vi liker restauranten saa godt at vi nok kommer til aa fortsette aa gaa der.

i kveld er det hindufestival!
ofring av mat til de doede aander ved elvebredden. det kommer til aa vaere helt sinnssykt mye folk, saa vi tar det bare rolig paa dagen for aa samle krefter til natten.
haaper alle faar en riktig saa fin helg!