the thing

jeg har lest en bra novelle av denis johnson.

i dag ringte jeg mormor i telefonen, det var morsomt!

da jeg skulle hvile paa rommet i den varmeste perioden hadde stroemmen gaatt, jeg satt der og svetta og venta i luftstille rom i to timer, og akkurat da jeg hadde samla meg for aa gi det opp og gaa ut igjen saa kom den tilbake.

i gaar da jeg og connie kom paa internettcafeen laa det en mann paa gulvet som var redd og svett og som ikke foelte armer og bein og broren hans satt ved siden av ham og saa ganske skjelven ut han ogsaa. de hadde faatt tak i en kokkosnoett aa drikke av, men ellers satt alle andre i rommet ganske rolig ved sine pcer uten aa hjelpe til. da connie spurte om det gikk bra sa de ganske saa riktig nei, saa vi delte oss i to, connie loep paa hotellet og henta dehydration-pulver mens jeg heiv meg i en autorickshaw og kjoerte til havneomraadet for aa kjoepe mer kokkosnoett.
etter ganske mye vaeske og omsorg saa klarte de aa stable ham paa beina og kjoere ham til en helseklinikk. jeg saa ham til frokost i dag, han hadde det bedre, heldigvis.

i dag baesja en fugl paa den nysydde favorittbuksa mi saa jeg maatte gaa hjem.

naa er det saa mye mygg at jeg maa gaa hjem.

DET ER VELDIG VARMT

holiday, celebrate

friends & family,
naa har jeg jukset litt og lagt inn veldig mange poster paa en gang med passende datoer, samtidig vil jeg nevne at det gaar an aa skrive kommentarer i bloggen uten aa registrere seg, man bare velger other eller anonym, og skriver navnet under teksten.

NAA; er det ferie. eller det vil si, i morgen, ca klokken tolv, da er vi ferdige med feltarbeidet.
det gjenstaar selvfoelgelig aa skrive rapporten, selve oppgaven, men det skal vi ikke tenke paa foer vi er paa skolen igjen den 19. mars.

ferien gaar saann:
i helgen deles vi. jenny drar tilbake varkala, jeg blir enten med henne eller saa drar jeg paa wildlifetur alene... hmm
paa soendag kommer kjaeresten til connie og to venner av merete, og saa drar vi paa backwatertur paa tirsdag. saa foelger nattog til goa, der vi skal vaere i kanskje nesten en uke, med mindre vi drar til hampi et par dager. siste del av turen blir to-tre dager i gigabyen mumbai, og saa flyr vi hjem den 17. mars.

sandstrand og badevann og fremmed land. vi e' me'!

like the deserts miss the rain

i gaar begynte jeg aa savne oslo.

aa aapne vinduet og faa kald luft i ansiktet, aa kunne ringe noen som jeg ikke har sett paa en stund og gaa en tur, aa spise grovt broed og enkel middag, aa drikke norskt kaldt vann.

jeg savner snoe og jeg haaper det er noe igjen naar jeg kommer hjem.

tenk aa vaere ute, eller inne, uten at det oppstaar svetteperler paa underarma selv om du ikke roerer paa deg.

ceux qui m'aiment prendront le train

en mann som lar oeksa falle, noen som spiller ball, okser som er ferdige for dagen, en mann som bare staar i aakeren sin, en dame som baerer en sekk, en slags vadefugl, noen menn i ring i en hemmelig skogsklubb, en mann som bruker tid med kua si, en gutt med veldig roed shorts

india faar meg til aa ville se naturdokumentarprogrammer.

wild like children

jeg saa hvaler i havet fra en veranda i varkala! det var flere, alene, og de dykka, og pusta.

det var fint men veldig varmt og klissete der, og veldig store edderkopper i bambushytten. varkala er en turiststrand som har svaere klipper i bakgrunnen, saa alle caféene ligger langs toppen av klippa. utrolig fint aa bare sitte der i en god stol eller hengekoeye og bare vaere.
jeg ble lurt to ganger for penger, men jeg laerer. jeg fikk meg fine sandaler for lureriet da, og jeg kan proeve aa tenke at jeg stoetter lokaloekonomien... eh. men neste gang noen proever aa bare opplyse prisen for én sko eller én oerering derimot saa blir det ingen kjaere mor. makan til frekkhet.

det er dumt aa vaere paa tur i gruppe og vaere den eneste som vil noe, og spesielt naar du vil det veldig veldig mye og de andre ikke er aa rikke. jeg vil paa tur til keralas fineste wildlife sanctuary, wayanad, men de andre vil altsaa ikke. de er saa bereiste og har gjort seg ferdig med gleden over aa se dyr i sitt naturlige habitat. [??]
eneste mulighet til aa komme seg dit er om jeg blir med en arrangert tur som varer i tre dager, og det koster bare 645 kroner for transport, to overnattinger, fire safariturer og all mat.

det er faktisk regnskog.
regnskog + kaja = lykke?
jeg bare vet ikke hvor mye regnskogen som fenomen kan dekke over det faktum at jeg kommer til aa vaere der helt alene, for selv om [og kanskje ogsaa fordi] det skal vaere med et kjaerestepar, saa er jeg redd det kommer til aa vaere veldig ensomt.
av og til er det best aa oppleve ting sammen med noen du kjenner, og kanskje viktigst, som kjenner deg.

there's a train leaves here this morning

vi tok toget til thiruvananthapuram, hovedstaden, vi skal snakke med selveste sjefen for hele organisasjonen. og saa vi som ikke fikk lov til aa studere dette mer, da.
politiet kan vaer saa god og rulle inn og konsentrere seg om tja, viktige ting, for eksempel den fortsatt utbredte bruken av dowry, som faktisk er ulovlig, eller bare aa foelge opp drap paa jentespedbarn som foregaar mer eller mindre jevnlig i en region ikke saa langt herfra, eller kanskje bare aa jobbe litt mot vold og misbruk i de millioner av hjem i kerala.

en fin kusin hadde denne idéen; ting jeg ser fra toget:

misfornoeyd barn som saapes inn paa gaardsplassen, tjoret brun geit, mann paa motorsykkel i mobil, uendelig mange fargeglade toerkesnorer, en mann i veldig rosa skjorte, en mann med lilla hatt, jente med roed kjole paa sykkel med kurv, roede plastkasser som staar alene, noen som leker paa gulvet, et brunt tog som staar helt stille, en aaker med noe rart i, meter paa meter med palmer og traer, en innsjoe med noen fugler i, en ku som kjeder seg i skogen, en killing som gir labb, en ung mann som venter utaalmodig ved en huske, en sump med soeppel, en ku som later seg, daarlig takarbeid, en gutt som loeper bort fra moren sin, en sliten og troett togvakt, en muslimsk benk, glade unge menn som skal paa cricket match og roper og synger med neven i panna og i vaeret, noen menn ligger paa en haug med planker.

jeg sto i den aapne doera og kjente den varme varme lufta, det er india, naa er det india

bulls on parade

festivaal.

sliten, skitten, lakhs and lakhs of people.

det var nede paa en stor slette, vi kom dit akkurat i det sola holdt paa aa gaa ned, og gikk rett inn i en reporter som intervjuet meg om hva jeg tenkte om festivalen. noen hadde visst sett meg paa tv etterpaa.

jeg tok bilder av folk som ba og bada i elva med ofringsritualer, det var fint at de lot meg ta bilder. jeg haaper de blir fine og at jeg fikk fint bilde av hun eneste lille toeffe jenta som bada og ofra sammen med broren sin.

tre unge gutter tilboed seg aa oversette og saa ble jeg spaadd paa malayalam av en dame med en liten groenn papegoeye i bur som fikk komme ut for aa plukke et kort til meg. bildet var av kona til shiva, dakshayani. damen sa at jeg hadde én bror eller soester, men at denne ikke var snill mot meg. hun sa at jeg var foedt blant rike folk som var hoeyt paa straa, men at jeg likte bedre aa vaere rundt fattige folk. hun sa at jeg hadde "a good mind and a strong character", og at jeg bestemmer min skjebne selv. i fremtiden vil jeg finne en god husbond og oppdra to barn, og i tillegg skal jeg visst faa jobb in the government. det hun sa om en usnill bror var en klar skivebom, men resten var bare hyggelig aa hoere.
og pluss pluss, om tre maaneder vil livet mitt forbedre seg, et eller annet veldig positivt vil skje.
vi glaer oss.

med paa hindufesten var ogsaa to svaere svarte okser som tilhoerte tempelet. de gikk loese, og moret seg med aa stange med hverandre, foer den ene plutselig fant ut at aa loepe inn i folkemengden ville gi ham litt mer underholdning. den andre syntes det var en god ide og fulgte etter, og de bukket seg fremover og vi loep det vi var gode for.
etter dette ble vi litt faerre i gruppa, og vi tre som ble igjen spurte en rekke politimenn om de visste hvor oksene var naa, og om de skulle gaa loese hele tida. de fnoeys og lo; oksene er jo tempelokser, de er ikke farlige.
selv om enkelte mennesker har trua paa et eller annet saa vet nok ikke oksene selv at de er religioese og oppfoerer seg heller ikke deretter, ved aa for eksempel bare stange ned ateister.

festivalen var det som jeg tenker er en ekte indisk opplevelse; stappfullt med folk som hadde pynta seg, konstante repeterende boennerop fra tempelet, holy cows og nevnte crazy bulls, tivoli og boder med bare tull i, spirituell stemning og tente lys og mange smil og glade oeyne og god stemning i moerket.
og stoev. masse, masse stoev.

tell me your own politik

hei mamma, vi bor i en liten by, men den er mer en by enn den er landet. en mini - by.
city-jenta, hvem er det?
jeg hadde egentlig vaert mest happy dersom vi hadde vaert paa boegda, ordentlig paa landet, dette blir mest en mellomting.

det kommer heldigvis noe godt ut av aa kjede seg og aa vaere rastloes.
i gaar da vi kom ut fra bakeriet etter aa ha inntatt en temmelig slapp "pizza" / tandoorikylling - middag var gatehjoernet fullt av hvitkledde menn. jeg begynte aa snakke med en mann som het babu om hva som var paa gang, og det viste seg at et parti som heter NCP [national congress party] skulle ha en demonstrasjon mot forurensing av den lokale elva. den er drikkevann til hele cochinomraadet, men elvevannet blir brukt til aa rense en demning foer folk skal drikke det; ganske ueffent altsaa. videre snakket jeg med en pensjoner mann som fortalte at NCP er et utbryterparti fra det gode gamle Congress [Nehru/Indira Gandhi], og at de to partiene muligens har samme maal, men velger forskjellige veier. grunnen til at alle mennene var kledd i hvitt var at de var ledere paa forskjellige maater, noen politiske men ogsaa paa arbeidsplassen sin osv.

etterpaa ble vi mer kjent med babu, som er landskapsarkitekt og kristen. han og hans muslimske venn [med veldig komplisert navn] guida oss gjennom det gamle sommerpalasset til maharajen av travancore og ned til elvebanken der demonstrasjonen skulle finne sted. like etter kom demonstrasjonstoget, og som vanlig var det godt aa se engasjement, spesielt siden det gjaldt miljoet. jeg menga meg med den lokale pressen og var saa heldig at jeg hadde hele 10% batterikapasitet igjen paa kameraet mitt.. men jeg fikk knipsa noen faa bilder. demonstrasjonen var ute paa selve elva, det kom noen lange smale baater snikende i tussmoerket som fraktet de ropende demonstrantene til en slags flaate. der hengte de opp et banner og tente masse fakler og saa ropte de slagord en god stund, mens babu og hans kompanjong sto med oss ved elvebredden og fortalte mytologiske historier om kerala.

alle de tre jeg snakka med var veldig hyggelig mennesker, og jeg husker jeg tenkte hele tida paa alle formaningene vi fikk foer vi dro, om at vi aldri maatte finne paa aa spoerre en mann paa gata om veien en gang. makan til umenneskelig oppfordring; hva er vitsen med aa reise hvis du skal gaa og se i bakken hele tida?
jeg har faktisk merka forskjell fra begynnelsen av turen, til og med fra siden vi kom hit til aluva, jeg ser stadig nye bygninger og skilt og natur og mennesker, ganske enkelt fordi jeg oppfoerer meg mer naturlig naa og ikke som en undertrykt, stille skapning som bare forflytter seg fra sted til sted uten aa bruke sansene i det hele tatt.

jeg synes hio fokuserte saa mye paa kulturforskjellene at de helt glemte hva mennesker har til felles.
det var nesten som om indiske menn ble beskrevet som noen dyr, som ikke hadde evne til aa tenke utafor den indiske kjoennsrolleboksen i det hele tatt, og som vi alltid maatte moete med et kritisk blikk - og helst litt sure miner ogsaa, saa de ikke tilfeldigvis skulle tro at vi ville gifte oss med dem. aa smile kunne rett og slett vaere farlig.

saa til mammas spoersmaal om matlaging: vi har et eget kjoekken med gassplater der vi koker oss havregroet til frokost hver dag, morter kanel i en svaer steinmorter og koser oss. middag og lunsj spiser vi paa en restaurant som indiskironisk kaller seg taal mahal. vi fant en bille i jalfrezien vaar for noen dager siden, men vi liker restauranten saa godt at vi nok kommer til aa fortsette aa gaa der.

i kveld er det hindufestival!
ofring av mat til de doede aander ved elvebredden. det kommer til aa vaere helt sinnssykt mye folk, saa vi tar det bare rolig paa dagen for aa samle krefter til natten.
haaper alle faar en riktig saa fin helg!

bombay amrutanjan

india pindia.
landet der homofili straffes med 1o aars fengsel, mens det samtidig er helt ok at menn i alle aldre gaar paa gata og kameratslig holder hender.

den setningen som var tittel paa forrige post er fra en sang som heter ghanan ghanan, hentet fra bollywood/eksportfilm/musikalen lagaan som vi saa helt i begynnelsen av skoleaaret. en lang men litt kul film om cricket, briter, landbruksskatt og kjaerlighet. jeg vil anbefale den hvis man liker musikaler, saa kan man bare lukke oeynene mot slutten naar hun britiske dama tar litt av.

jeg aner ikke hva setningen betyr fordi det er lydspraak av hindi, men den sangen synger de og danser til i landsbyen da de tror at det endelig skal komme regn paa avlingene deres. saa det handler kanskje om regn og takknemlighet. at de to ordene hoerer sammen faar man god forstaaelse for her i heten i hvert fall!

senest for noen timer siden intervjua vi en dame som hadde starta en groennsaksaaker paa naboens jordstykke som bare laa brakk uansett. i fjor hadde de saadd roed spinat, da hadde det regna og avlinga gikk bra, saa de endte opp med et fint overskudd. men i aar har det nesten ikke regna i det hele tatt, de kommer til aa gaa med tap, og alle ladies fingers, boenner og gourd blir kanskje aldri ferdig til aa selge paa markedet.
it's a hard knock life med global oppvarming.

SNIKREKLAME FOR ET BEDRE MILJOE se an inconvenient truth naa!
ganske nylig sluppet paa dvd, lei den for 50 kroner paa din lokale videosjappe!

det var for oevrig hyggelig aa vaere ordentlig paa landsbygda, med fjoeslukt og gale hunder og kaninavl og ingen tuting og bare blide mennesker som var glade for aa se oss.

vi har snakket litt om stirring og gloing i det siste, vi faar mange blikk som er temmelig moerke og stygge, ikke alle er saa happy for at den hvite kvinde har kommet til byen deres. jeg proever aa huske paa at dette er et omraade med en veldig sterk anti-amerikansk holdning, de har til og med et bilde av saddam hussein midt paa midtrabatten like ved der vi bor. paa bildet staar det paa det lokale spraaket malayalam "vi minnes saddam hussein, en ekte martyr" eller noe lignende vaas. det er vanskelig aa akseptere at for mange blir vi nok sett paa som representanter for vesten, og det er aldri aldri noe kult aa bli tatt for aa vaere amerikaner, det vil selv enkelte amerikanere si seg enig i.

apropos usa, front porch er en slags liten veranda som er paa bakken foran paa huset, der gamle mennesker gjerne sitter i gyngestol i filmer og ser utover eller bare drikker eller filosoferer eller sovner. jeg tenker at en god del amerikanske filmer har en scene fra en front porch. her er eksempler men ingen som ligner paa vaart hus siden vi er i india og ikke i usa.

det hjalp forresten aa skrive om at jeg ville ha india naa, straks jeg kom ut fra internett saa jeg ting med et bedre oeye.
rart at det skulle saa lite til.
men jeg tror fortsatt mumbai blir det beste, det mest indiske.
bytips mottas med takk.

bijuri ki talvaar nahin boondon ke baan chalao

i dag satt jeg paa front porchen vaar og konkluderte foreloebig med at india kanskje er i nord-india.
hvor er det store inntrykket? hvor er fargefyrverkeriet, konstrastene, noe som er saa annerledes at det setter meg ut?
forhenvaerende indiareisende jeg har snakket med har saa store ord, jeg gaar liksom og venter paa den store indiaboelgen, men hvor er den?

jeg foeler litt at jeg er i india light. kerala er visstnok ganske soett og friskt og tilgjengelig i motsetning til nord med de store byene og den tette lufta, stoevet, braaket, mengdene, religionen, noeden, foelelsene, kultursjokket. jeg liker meg veldig godt her i lille aluva, menneskene er hyggelige og vi har vaare daglige rutiner i landsbyen som paa mange maater er "bedre" enn aa dra paa turistrundtur, men alikevel er jeg litt rastloes.
jeg har gaatt og ventet litt paa aa virkelig faa bakoversveis, men det skjer liksom ikke, saa jeg maa nok oppsoeke det selv. mumbai vil gi meg det, det er jeg nesten sikker paa, men det er bare de tre siste dagene paa turen.
jeg vil ha india naa.
jeg skulle oenske jeg kunne vaere her i mer enn en maaned til og reise lenge, lenge etterpaa.

vi har det fint og intervjuer morsomme og toeffe damer og tar oss fri av og til og drar til cherai via parur og soler oss paa sealine resort, der det finnes baade en snill gammel indisk mann som henter parasoller til oss og arrogante rike fruer med dr. livingstone - hatter og ekle smaa bikinier som stjeler solsenger mens vi er og spiser lunsj laget av en lattermild bartete kokk hentet rett ut fra soettitallet.
og saa drar vi hjem igjen med autorickshaw til cherai og buss til parur og saa vaar egen braakebuss som heter "alu alu alu aluaaaaa!!!!".

i helga var vi paa ferie i fort kochi som er veldig turistifisert i forhold til de omraadene vi vanligvis ferdes i, det var foerst litt fint men ble fort ganske doellt. pushete selgere og innpaaslitne autorickshaw-sjaafoerer slipper vi vanligvis unna her i aluva, folk her har faatt med seg at vi bor her og at vi gaar dit vi skal. men det var hyggelig aa drikke oel for nesten foerste gang paa turen, og ogsaa helt ok aa ha noen timer uten at vi foelte oss som minoriteter.

tonje, jeg skulle gjerne lagt inn bilder men mannen paa internettcafeen insisterer paa aa transportere dem gjennom sin pc, og det gidder jeg ikke. skal proeve aa faa lurt meg til aa fikse det selv!

haaper alle hadde det kult paa bylarm, rart aa se bilder av folk med lue. fred ut

the clash

for noen dager siden da jeg satt paa do hoerte jeg en prompelyd.
den kom ikke fra meg, saa jeg regna foerst med det var min romvenninne jenny, men lyden hoertes litt for lokal ut, saa jeg antok videre at det var nabomannen jos som var paa andre sida av veggen - men det var egentlig litt for seint om kvelden til at de var oppe.. mystisk. som vanlig satt jeg samtidig og avslappet scannet veggene for mulige insekter og/eller dyr, og da jeg saa opp i hjoernet sto det en frekk gekko der med det ene beinet loeftet opp og en halv baesj paa vei ut og ned i dusjen vaar.
utrolig at et saa lite dyr kan lage en saa tydelig promp.

jeg har saa mye aa skrive om at det blir litt overload, og internettsjappa stenger om fem minutos.
kort og fort kan jeg si:

i forrige uke fikk vi et slag i trynet da vaar husvert og wonderwoman mary david kom til oss ved frokostbordet en nydelig loerdag morgen og fortalte oss at politiet hadde forbudt oss aa studere. hio sa nemlig at vi skulle soeke turistvisum fordi studentvisum tar saa lang tid aa faa. samtidig som de sier at vi skal vaere turister trykker de opp bunker med offisielle, hoeyskole-stemplede, senterleder- og foreleserunderskrevne presentasjonsbrev som vi skal dele ut til alle vi intervjuer, for aa virke profesjonelle. det som gjoer dette ganske idiotisk er at i india er det visst vanlig at hvis man har noen utlendinger som bor hos seg, maa disse registreres hos politiet. det er der turistvisumet og studenten fullstendig kraesjer, og plutselig sitter vi med skjegget i postkassa og har bare gjort som hio har sagt hele tida. flott!

etter en runde med taarer og nevehytting har vi snudd litt paa planene og jobber litt undercover. haaper bare vi slipper at politiet kommer hjem til oss og krever pass og stiller ekle spoersmaal, det opplevde en av de andre gruppene som holder til i samme omraade som oss. takk hio, igjen altsaa. hvilken fin institusjon du har vaert for oss gjennom hele aaret. den eneste som redda oss i situasjonen var vaar egen foreleser eldrid, som egentlig jobber paa universitetet.

i have a blue house with a blue window

internettcafefyren spiller eiffel 65. og dr. alban. fiint.

naa har vi flytta!
tog toget i fire timer i gaar, fra hovedstaden trivandrum til handelsbyen cochin, som ligger ute ved kysten. jeg satte meg alene ved vinduet for aa ta bilder i tillegg til aa faa litt ro, men havna istedet i hyggelig samtale med mr. jakob thomas, en middelaldrende indisk businessmann som bor og jobber i cochin. som seg hoer og boer ble vi invitert paa kontoret hans, vi faar se hvordan det blir med det, tror det blir nok aa gjoerra utover. det er litt vanskelig aa prate av og til, det mangler ingenting paa viljen men bare paa spraakoeret. jeg plukker opp nye spraaktips hver gang jeg prater med noen, gjerne omstokking av rekkefoelgen paa ord er en slager, saa i slutten av turen skal vi nok se at engelsken min er helt fokka. yes

paa loerdag skal vi paa baattur! kaja + hav = lykkelig menneske.
det er visst et slags baathus; som ogsaa eies av mary david, vaar wonderwoman i india. hun er en saers hyggelig og soet pensjonert professor i [i hvert fall] litteratur og engelsk, som har tre forskjellige hus bare i cochin hvorav hun leier ut de to stoerste til hhv. vaar gruppe og en annen gruppe [spice girls, skal skrive oppgave om krydderhandelen]. vaar gruppe bor i nabohuset til mary, det er litt trygt og fint. vi deler stue med nevoen til mary og kona hans, og de har fyllt huset med kristne bilder - gjerne med en liten lampe ved, saann at de faar ekstra oppmerksomhet. snedig. det er et veldig fint hus, 100 aar gammelt, jeg liker meg skikkelig godt der.
og saa er det en liten maur-highway paa veggen like ved siden av doen, saa man kan sitte og se paa trafikken mens man trer av.

apropos, til dere som proever aa late som om dere ikke er misunnelig paa at vi er i india og ler av at vi har daarlig mage etc: vi har ikke det :D aeda baeda.
det skal sies at man visstnok blir daarlig foerst den andre uka, da. den begynner i dag. wish us luck!

mary har ogsaa en entusiastisk tre aar gammel schaeferhund ved navn tina, til glede for meg og i starten groess og redsel for de andre tre. tina er litt kokkos naar mary returnerer etter et fravaer [kort eller langt], men ellers er hun en fin hund.
dyr er gode fordi de doemmer ikke. det liker jeg.

ellers har jeg laga en huskeregel til meg selv for aa huske navnet paa klaerne vi gaar i naar vi skal vaere profesjonelle: manchurian + dar es salaam = churidar. det er nemlig lett aa blande med shudra, som er den laveste kasten av jati-kastene. litt ueffent aa komme inn i en butikk og be om det.

jill-tove: det jeg hadde i oerene da jeg ble omkransa av alle de indiske kvinnene var mine store gull-hoops, straight from da hood i nyc. pluss at naar de kom naermere for aa see paa hoops'a saa de at jeg hadde piercinger ogsaa, og da de saa den jeg har "inni" oeret ble de litt bajas. morsomt! jeg bare smilte og kniste, og da begynte de og le ogsaa.

det er snaalt aa vaere minoritet.

ps. mitt indiske mobilnummer: 0091 999 5135 401
jeg staar opp tidlig [nabolagets moske som starter dagen med noe chanting-greier klokka 05:30] og legger meg tidlig, saa meldinger mottas med takk foer klokken 18 norsk tid.
takk og takk!
kos dere med snoen. jeg vil bade.

shakes on a plane

jeg sitter i en liten hvit boks i india og hoerer vekselsvis paa viftene i taket og paa herreavdelingen via nettradio. det liker jeg.

av og til skjoenner jeg at jeg er i india.
og naar jeg skjoenner det er det ganske overveldende.
men mye av tiden foreloebig er det litt vanskelig aa forstaa at det jeg ser er ekte.
vi snakka litt om det i gaar; naar man har et sterkt forhold til et land og dets mennesker og kultur fra foer, via bilder og film og saann, saa er det rart aa plutselig vaere midt oppi det. jeg tror det kommer til aa synke inn litt mer naar vi etter hvert flytter paa oss geografisk; disse menneskene er virkelige og jeg har ikke bare faatt en veldig, veldig liten og ubetydelig statistrolle i en indisk film.

naa: fly.
jeg har gode og daarlige nyheter. la meg starte med det bra.
flyturen fra oslo til london var helt nydelig, morgenfly, klart vaer og rolige flyforhold.
saa venta vi noen timer foer vi floey videre til bangalore.
jeg er klar over at jeg er ganske nybegynner naar det gjelder aa reise, men det var helt magisk aa reise over alle de landene, aa se ned paa lysene, se hvor forskjellig byene er bygd opp, spesielt forskjellen paa lysene i dubai og tyrkia, dubai var et lysshow uten like mens i tyrkia var det nesten helt moerkt.
dette er altsaa de gode nyhetene.
jeg hadde ikke et eneste snev av angst paa noen av de to flyturene!
og jeg var helt medisinfri!
det hele var nesten for godt til aa vaere sant.

og ja, jeg skulle tydeligvis ikke slippe unna saa lett.

da vi landa i bangalore var vi en time forsinka, og vi hadde i utgangspunktet bare to timer paa aa finne det siste flyet, et innenlandsfly.
tjue minutter mangla, saa vi maatte bite i det temmelig sure eplet og kjoepe en ny billett. den vi hadde fra foer av kosta 300kr, naa maatte vi ut med 1000kr og i tillegg vente paa flyplassen i TOLV timer.. vi er i gang med aa proeve aa faa british airways [som jo var rotehuene i situasjonen] til aa dekke det.

uansett. etter tolv timer som besto av endel siklesoving paa gulv/sekker/stoler/trillevogner, spying av flymiddag [kaja] og inntak av endel mariekjeks, satte vi oss utenfor den gaten som sto opplyst paa flybilletten. utenfor der sto det et fint fly, omtrent paa stoerrelse med norske innenlandsfly.
det gjorde meg rolig.
helt til flyet begynte aa kjoere, og jeg fortsatt satt i boardingomraadet.
vi saa paa klokka, og saa paa billetten, og tenkte jaha, da skal vi sikkert i en annen gate?

da de leste opp at vi skulle boarde, som paa denne flyplassen betoed saakalt last call, smaaloep vi til en annen gate, og etter litt kluss med stempling av bagasjemerker for haandbagasje og endel understreking av autoritet ble vi skynda inn i en buss.
den kjoerte lengre og lengre vekk fra de store flyene.
dere skjoenner kanskje hvor dette baerer hen.
pulsen min steg og steg og det ene rare flyet etter det andre dukket opp bak svingene.

da bussen endelig stoppa tok det ikke mange sekunder foer jeg var forvandla fra en stolt, sterk og seirende person uten skrekk, til en liten klut som knapt klarte aa gaa for egen maskin inn i det knoettlille flyet med PROPELLER.
jeg har aldri foer tatt et saa stort stup fra aa ha det fantastisk til aa virkelig tro at dette blir det siste jeg gjoer paa denne jord.

needless to say, jeg fant frem sovetablettene og tok dobbel dose, paa grunn av tidligere erfaringer med saanne medisiner var det helt uaktuelt aa ikke vaere sikker paa at jeg kom til aa sovne.

de paafoelgende timene var... tja, snedige?
jeg sovna lynkjapt, eller ble slaatt ut kan man egentlig si. det siste jeg husker var at de starta propellen som var rett utenfor vinduet mitt. jeg hadde visst vaakna midt under flighten og spurt om ikke flyet skulle lette snart.
men godt var det at jeg hadde de sovepillene, for selv connie og jenny ble ganske urolige under den flyturen, og de er temmelig saltstoetter i lufta ellers.
det som er med de sovepillene er at de virker i tre timer, og flyturen varte i en og en halv...

de glimtene jeg husker eller har blitt minna paa for resten av kvelden:

jeg som roesket med meg en spypose fra stolsetet foer jeg gikk av flyet, utrolig mye sjangling og tidvis total mangel paa balanse, folk som uttrykker bekymring, en sammenleggbar flyplassrullestol som magisk dukket opp, jeg som lykkelig og neddopa satte meg ned i stolen med en halvfull spypose i haanda som havna utover buksene mine.. og saa har jeg blitt paaminna at da vi sto og venta paa taxi utafor flyplassen spydde jeg enda mer, og etter hvert samla det seg en ring med indiske menn som sto rundt meg og saa paa at jeg spydde, artie greier. det kunne de gjoere, men hjelpe connie paa 160 med to svaere fjellsekker pluss en annen sekk, det falt dem ikke inn.
da vi endelig fikk en taxi fikk jeg en ny spypose av merete, men denne hadde hull i seg viste det seg etter at jeg hadde fyllt opp den ogsaa, saa jeg var full av spy da vi endelig kom frem til hotellet etter aa ha kjoert rundt i en halvtime [?] paa veier som best kan beskrives som offroad. i loepet av turen stoppa vi og spurte til sammen en god haandfull mennesker om veien og i tillegg ringte vi til norge for aa finne directions paa internett.
hurra!
resepsjonisten spurte meg vennlig "should you consider a hospital?", men jeg bikka meg i seng og sendte klaerne til vask og called it a day.
welcome to india.

etter denne smaadaarlige starten har alt gaatt bra!
selv om vi er temmelig oppspist av mygg. og etter et par litt soevnloese netter fant jeg og jenny ut i dag at det gaar an aa sette opp hastigheten paa vifta i taket...

det vi har gjort saa langt er aa kjoepe salwar kameez / churidar [klaer], slengt litt rundt og spist mye god mat. i gaar var vi paa omvisning i det gamle palasset og saa et hindutempel fra utsiden [vi har ikke lov til aa gaa inn]. i tillegg var vi en dag paa naturhistorisk museum, der jeg under en hvil paa en trapp plutselig fant meg omringet av indiske kvinner som var veldig interessert i det jeg hadde i oerene.
morsomt!

india er fint.
jeg gleder meg til vi drar videre paa onsdag, da skal vi toge til cochin som ligger ute ved kysten.

jeg har allerede tatt meg selv i aa i samtale gjoere den vingle-paa-hodet - bevegelsen som indere gjoer for aa si ja/jeg hoerer hva du sier/jeg later som om jeg skjoenner hva du sier.
egentlig ikke saa rart, iom at jeg adopterer norske dialekter veldig etter hvem jeg snakker med, dette blir kanskje den indiske versjonen av det.

haaper alle har det fint, det har vi!

great expectations

hei!

og velkommen til denne bloggen som forhåpentligvis kommer til å inneholde noe mer enn akkurat det jeg skriver nå.

jeg liker blog fordi det er friere enn mail, og fordi jeg som leser synes det er lettere å svare på blog og fordi blog innebærer ingen direkte mottakere og dermed oppstår det heller ei forventningspress om å svare. that said; vi blir selvfølgelig glade for kommentarer.

dette er oss og det vi skal gjøre, saksa fra et introduksjonsbrev vi har med oss:

Connie Durang, 30 years, pre-school teacher
Kaja Denstad, 23 years, student
Merete Bjoershol, 27 years, primary and secondary school teacher
Jenny Gabrielsen, 25 years, journalist

An important part of our course is a five-week stay in Kerala, where the aim is to acquire a deeper understanding of the nature of development projects.

We have chosen to do a study of the Kudumbashree Poverty Eradication Program. Our main focus is the following:

Are women’s standard of living and their social status improved by becoming a member of a Kudumbashree Neighbourhood group?

japp. og etterpå skal vi noen uker på fri, fin ferie.

jeg er full av medisiner og sommerfugler.

vi flyr til london i morra tidlig 07:50, og videre til bangalore sånn utpå dagen en gang.
er fremme i kerala's hovedstad trivandrum via innenlandsfly omtrent klokka 08 lokal tid, på fredag. FRISKT!