holiday, celebrate

friends & family,
naa har jeg jukset litt og lagt inn veldig mange poster paa en gang med passende datoer, samtidig vil jeg nevne at det gaar an aa skrive kommentarer i bloggen uten aa registrere seg, man bare velger other eller anonym, og skriver navnet under teksten.

NAA; er det ferie. eller det vil si, i morgen, ca klokken tolv, da er vi ferdige med feltarbeidet.
det gjenstaar selvfoelgelig aa skrive rapporten, selve oppgaven, men det skal vi ikke tenke paa foer vi er paa skolen igjen den 19. mars.

ferien gaar saann:
i helgen deles vi. jenny drar tilbake varkala, jeg blir enten med henne eller saa drar jeg paa wildlifetur alene... hmm
paa soendag kommer kjaeresten til connie og to venner av merete, og saa drar vi paa backwatertur paa tirsdag. saa foelger nattog til goa, der vi skal vaere i kanskje nesten en uke, med mindre vi drar til hampi et par dager. siste del av turen blir to-tre dager i gigabyen mumbai, og saa flyr vi hjem den 17. mars.

sandstrand og badevann og fremmed land. vi e' me'!

like the deserts miss the rain

i gaar begynte jeg aa savne oslo.

aa aapne vinduet og faa kald luft i ansiktet, aa kunne ringe noen som jeg ikke har sett paa en stund og gaa en tur, aa spise grovt broed og enkel middag, aa drikke norskt kaldt vann.

jeg savner snoe og jeg haaper det er noe igjen naar jeg kommer hjem.

tenk aa vaere ute, eller inne, uten at det oppstaar svetteperler paa underarma selv om du ikke roerer paa deg.

ceux qui m'aiment prendront le train

en mann som lar oeksa falle, noen som spiller ball, okser som er ferdige for dagen, en mann som bare staar i aakeren sin, en dame som baerer en sekk, en slags vadefugl, noen menn i ring i en hemmelig skogsklubb, en mann som bruker tid med kua si, en gutt med veldig roed shorts

india faar meg til aa ville se naturdokumentarprogrammer.

wild like children

jeg saa hvaler i havet fra en veranda i varkala! det var flere, alene, og de dykka, og pusta.

det var fint men veldig varmt og klissete der, og veldig store edderkopper i bambushytten. varkala er en turiststrand som har svaere klipper i bakgrunnen, saa alle caféene ligger langs toppen av klippa. utrolig fint aa bare sitte der i en god stol eller hengekoeye og bare vaere.
jeg ble lurt to ganger for penger, men jeg laerer. jeg fikk meg fine sandaler for lureriet da, og jeg kan proeve aa tenke at jeg stoetter lokaloekonomien... eh. men neste gang noen proever aa bare opplyse prisen for én sko eller én oerering derimot saa blir det ingen kjaere mor. makan til frekkhet.

det er dumt aa vaere paa tur i gruppe og vaere den eneste som vil noe, og spesielt naar du vil det veldig veldig mye og de andre ikke er aa rikke. jeg vil paa tur til keralas fineste wildlife sanctuary, wayanad, men de andre vil altsaa ikke. de er saa bereiste og har gjort seg ferdig med gleden over aa se dyr i sitt naturlige habitat. [??]
eneste mulighet til aa komme seg dit er om jeg blir med en arrangert tur som varer i tre dager, og det koster bare 645 kroner for transport, to overnattinger, fire safariturer og all mat.

det er faktisk regnskog.
regnskog + kaja = lykke?
jeg bare vet ikke hvor mye regnskogen som fenomen kan dekke over det faktum at jeg kommer til aa vaere der helt alene, for selv om [og kanskje ogsaa fordi] det skal vaere med et kjaerestepar, saa er jeg redd det kommer til aa vaere veldig ensomt.
av og til er det best aa oppleve ting sammen med noen du kjenner, og kanskje viktigst, som kjenner deg.

there's a train leaves here this morning

vi tok toget til thiruvananthapuram, hovedstaden, vi skal snakke med selveste sjefen for hele organisasjonen. og saa vi som ikke fikk lov til aa studere dette mer, da.
politiet kan vaer saa god og rulle inn og konsentrere seg om tja, viktige ting, for eksempel den fortsatt utbredte bruken av dowry, som faktisk er ulovlig, eller bare aa foelge opp drap paa jentespedbarn som foregaar mer eller mindre jevnlig i en region ikke saa langt herfra, eller kanskje bare aa jobbe litt mot vold og misbruk i de millioner av hjem i kerala.

en fin kusin hadde denne idéen; ting jeg ser fra toget:

misfornoeyd barn som saapes inn paa gaardsplassen, tjoret brun geit, mann paa motorsykkel i mobil, uendelig mange fargeglade toerkesnorer, en mann i veldig rosa skjorte, en mann med lilla hatt, jente med roed kjole paa sykkel med kurv, roede plastkasser som staar alene, noen som leker paa gulvet, et brunt tog som staar helt stille, en aaker med noe rart i, meter paa meter med palmer og traer, en innsjoe med noen fugler i, en ku som kjeder seg i skogen, en killing som gir labb, en ung mann som venter utaalmodig ved en huske, en sump med soeppel, en ku som later seg, daarlig takarbeid, en gutt som loeper bort fra moren sin, en sliten og troett togvakt, en muslimsk benk, glade unge menn som skal paa cricket match og roper og synger med neven i panna og i vaeret, noen menn ligger paa en haug med planker.

jeg sto i den aapne doera og kjente den varme varme lufta, det er india, naa er det india

bulls on parade

festivaal.

sliten, skitten, lakhs and lakhs of people.

det var nede paa en stor slette, vi kom dit akkurat i det sola holdt paa aa gaa ned, og gikk rett inn i en reporter som intervjuet meg om hva jeg tenkte om festivalen. noen hadde visst sett meg paa tv etterpaa.

jeg tok bilder av folk som ba og bada i elva med ofringsritualer, det var fint at de lot meg ta bilder. jeg haaper de blir fine og at jeg fikk fint bilde av hun eneste lille toeffe jenta som bada og ofra sammen med broren sin.

tre unge gutter tilboed seg aa oversette og saa ble jeg spaadd paa malayalam av en dame med en liten groenn papegoeye i bur som fikk komme ut for aa plukke et kort til meg. bildet var av kona til shiva, dakshayani. damen sa at jeg hadde én bror eller soester, men at denne ikke var snill mot meg. hun sa at jeg var foedt blant rike folk som var hoeyt paa straa, men at jeg likte bedre aa vaere rundt fattige folk. hun sa at jeg hadde "a good mind and a strong character", og at jeg bestemmer min skjebne selv. i fremtiden vil jeg finne en god husbond og oppdra to barn, og i tillegg skal jeg visst faa jobb in the government. det hun sa om en usnill bror var en klar skivebom, men resten var bare hyggelig aa hoere.
og pluss pluss, om tre maaneder vil livet mitt forbedre seg, et eller annet veldig positivt vil skje.
vi glaer oss.

med paa hindufesten var ogsaa to svaere svarte okser som tilhoerte tempelet. de gikk loese, og moret seg med aa stange med hverandre, foer den ene plutselig fant ut at aa loepe inn i folkemengden ville gi ham litt mer underholdning. den andre syntes det var en god ide og fulgte etter, og de bukket seg fremover og vi loep det vi var gode for.
etter dette ble vi litt faerre i gruppa, og vi tre som ble igjen spurte en rekke politimenn om de visste hvor oksene var naa, og om de skulle gaa loese hele tida. de fnoeys og lo; oksene er jo tempelokser, de er ikke farlige.
selv om enkelte mennesker har trua paa et eller annet saa vet nok ikke oksene selv at de er religioese og oppfoerer seg heller ikke deretter, ved aa for eksempel bare stange ned ateister.

festivalen var det som jeg tenker er en ekte indisk opplevelse; stappfullt med folk som hadde pynta seg, konstante repeterende boennerop fra tempelet, holy cows og nevnte crazy bulls, tivoli og boder med bare tull i, spirituell stemning og tente lys og mange smil og glade oeyne og god stemning i moerket.
og stoev. masse, masse stoev.

tell me your own politik

hei mamma, vi bor i en liten by, men den er mer en by enn den er landet. en mini - by.
city-jenta, hvem er det?
jeg hadde egentlig vaert mest happy dersom vi hadde vaert paa boegda, ordentlig paa landet, dette blir mest en mellomting.

det kommer heldigvis noe godt ut av aa kjede seg og aa vaere rastloes.
i gaar da vi kom ut fra bakeriet etter aa ha inntatt en temmelig slapp "pizza" / tandoorikylling - middag var gatehjoernet fullt av hvitkledde menn. jeg begynte aa snakke med en mann som het babu om hva som var paa gang, og det viste seg at et parti som heter NCP [national congress party] skulle ha en demonstrasjon mot forurensing av den lokale elva. den er drikkevann til hele cochinomraadet, men elvevannet blir brukt til aa rense en demning foer folk skal drikke det; ganske ueffent altsaa. videre snakket jeg med en pensjoner mann som fortalte at NCP er et utbryterparti fra det gode gamle Congress [Nehru/Indira Gandhi], og at de to partiene muligens har samme maal, men velger forskjellige veier. grunnen til at alle mennene var kledd i hvitt var at de var ledere paa forskjellige maater, noen politiske men ogsaa paa arbeidsplassen sin osv.

etterpaa ble vi mer kjent med babu, som er landskapsarkitekt og kristen. han og hans muslimske venn [med veldig komplisert navn] guida oss gjennom det gamle sommerpalasset til maharajen av travancore og ned til elvebanken der demonstrasjonen skulle finne sted. like etter kom demonstrasjonstoget, og som vanlig var det godt aa se engasjement, spesielt siden det gjaldt miljoet. jeg menga meg med den lokale pressen og var saa heldig at jeg hadde hele 10% batterikapasitet igjen paa kameraet mitt.. men jeg fikk knipsa noen faa bilder. demonstrasjonen var ute paa selve elva, det kom noen lange smale baater snikende i tussmoerket som fraktet de ropende demonstrantene til en slags flaate. der hengte de opp et banner og tente masse fakler og saa ropte de slagord en god stund, mens babu og hans kompanjong sto med oss ved elvebredden og fortalte mytologiske historier om kerala.

alle de tre jeg snakka med var veldig hyggelig mennesker, og jeg husker jeg tenkte hele tida paa alle formaningene vi fikk foer vi dro, om at vi aldri maatte finne paa aa spoerre en mann paa gata om veien en gang. makan til umenneskelig oppfordring; hva er vitsen med aa reise hvis du skal gaa og se i bakken hele tida?
jeg har faktisk merka forskjell fra begynnelsen av turen, til og med fra siden vi kom hit til aluva, jeg ser stadig nye bygninger og skilt og natur og mennesker, ganske enkelt fordi jeg oppfoerer meg mer naturlig naa og ikke som en undertrykt, stille skapning som bare forflytter seg fra sted til sted uten aa bruke sansene i det hele tatt.

jeg synes hio fokuserte saa mye paa kulturforskjellene at de helt glemte hva mennesker har til felles.
det var nesten som om indiske menn ble beskrevet som noen dyr, som ikke hadde evne til aa tenke utafor den indiske kjoennsrolleboksen i det hele tatt, og som vi alltid maatte moete med et kritisk blikk - og helst litt sure miner ogsaa, saa de ikke tilfeldigvis skulle tro at vi ville gifte oss med dem. aa smile kunne rett og slett vaere farlig.

saa til mammas spoersmaal om matlaging: vi har et eget kjoekken med gassplater der vi koker oss havregroet til frokost hver dag, morter kanel i en svaer steinmorter og koser oss. middag og lunsj spiser vi paa en restaurant som indiskironisk kaller seg taal mahal. vi fant en bille i jalfrezien vaar for noen dager siden, men vi liker restauranten saa godt at vi nok kommer til aa fortsette aa gaa der.

i kveld er det hindufestival!
ofring av mat til de doede aander ved elvebredden. det kommer til aa vaere helt sinnssykt mye folk, saa vi tar det bare rolig paa dagen for aa samle krefter til natten.
haaper alle faar en riktig saa fin helg!